Reggio Emilia – inspirasjon

REGGIO EMILIAS PEDAGOGISKE FILOSOFI:

Reggio Emilia er en by i Nord-Italia, med om lag 160 000 innbyggere, som er blitt kjent for sin barnehagefilosofi, som er utviklet i løpet av de siste 50 årene.

Grunnleggeren av denne filosofien var barnepsykolog og pedagog Loris Malaguzzi, . Hans samarbeidet med den lokale kvinnebevegelsen har ført til at Reggio Emilia har vært et senter for barnehagefaglig utvikling siden 1964.

De siste årene har kommunen også hatt et utstrakt samarbeid med den amerikanske psykologen Howard Gardner.

Filosofien har vært, og oppfattes stadig, som en motstand mot dominerende og tradisjonelle tankesett. Barnehagene oppsto i kjølevannet av 2. verdenskrig, under fanen: Aldri mer fascisme. Kvinnene i byenønsket å oppdra barna til ansvarlige medborgere og gjennom et sterkt demokrati yte motstand mot eventuelle nye utfordringer. Da Loris Malaguzzi kom til byen på 60-tallet fant han fotfeste for sin egen filosofi og det som i dag av mange kalles Reggio Emilia- filosofien oppsto. I dag drives alle kommunale barnehager etter denne filosofien og har i flere år vært et motstykke til de katolske barnehagene som det også finnes mange av i byen.

Grunntanken i filosofien handler om alles rett til å være delaktige i sitt eget liv og i et demokrati, der hver enkelts kapasitet blir sett på som en ressurs for samfunnet. Barna i Reggio Emilia inkluderes også i denne tanken og barnas stemmer er stadig hørbare i byen gjennom bruk av ulike språk. Loris Malaguzzi hevder at et barn har hundre språk, men frarøves nittini av dem. I det legger han at mange bare aksepterer det verbale språket når de skal lære noe eller uttrykke noe. I Reggio Emilia tllegner barn seg kunnskap og uttrykker seg på mange ulike måter. Hvert barn har ulike kapasiteter og får bruke disse som sine språk i dialog med omgivelsene sine.

De voksnes rolle blir å legge til rette for best mulig utvikling, og la barna få mulighet til å utforske og tolke omgivelsene. Vi må ta utgangspunkt i det de kan, og være medforskende, lyttende voksne. Barna skal få oppleve å bli sett og hørt av tilstedeværende voksne. Det er vanlig å jobbe med større og mindre prosjekter ved å ta tak i det barna interesserer seg for og hendelser som skjer rundt dem. På den måten kan barna påvirke sin egen hverdag. Målet vil være at barna får økt kunnskap, samtidig som de lærer noe om seg selv og om å samarbeide med andre.

Sentralt i Reggio Emilia-filosofien står dokumentasjon av barnas arbeid og den pedagogiske praksisen. Pedagogisk dokumentasjon vil bli gitt på forskjellige måter: månedlige foreldreskriv, fotografier, bildeskjermene, tegninger, malerier, skrevne tekster, m.m.

Dokumentasjonen gir oss innsikt i hvordan barna tenker og hva de er opptatt av. Samtidig gir den oss muligheter til å reflektere over eget arbeid og barnas læring, og gjør at vi bedre kan legge til rette for videre utvikling og læring i barnehagen.